Jubel over influensa?!

I disse VM-dager måtte jeg le høyt da en av vennene mine på Facebook satte som status: "Jippiiiiiii, jeg har fått influensa!!!" Den jubelen satt sammen med bruk av egenmelding blir svært påfallende og ikke så lite mistenkelig for arbeidsgiveren. Det blir nesten i samme kategori som å hostende og klynkende be seg fri fra jobb, mens man setter i statusfeltet: "Yuhuuu, ut på tur, aldri sur" eller noe sånt... Kanskje man burde innføre synkronisert vinterferie i det ganske land når det er store mesterskap på TV eller i hjembyen? Da hadde garantert antallet influensatilfeller gått ned i perioder som lett lar seg avgrense i henhold til TV-guiden.

Som i ekte teater handler sykdomsspilling veldig mye om timing. Derfor jubler man også når man pådrar seg noe som ligner influensa når det er ski-VM i Oslo...

Å spille syk er noe mennesket generelt har kjempetalent for, og for enkelte blir sykdomsimitasjon en kunstform, en finesse, noe selv smartingene blant legestanden kan ha problemer med å avsløre. Influensaen er en gavepakning, en av de letteste sykdommene å imitere - "grunnleggende kurs 1" kan man si. Og influensa er vitenskapelig berettiget gode fordi man helst skal holde seg hjemme "så man ikke smitter andre", og den er utrolig beleilig idet at selv om man er dårlig, klarer man fortsatt helt fint å se på TV, drikke cola, spise is.

Når kunstformen er innlært til fingerspissene ligger verden for ens føtter - man opplever å kunne manipulere omgivelsene langt forbi rimelighetens grenser: Folk sier "ja" der de helst ville sagt "nei", de tar hensyn til deg selv om de ikke liker deg, du nyter oppmerksomhet, sympati og omsorg fra alle kanter, sjefen lar noen andre ta seg av de vanskelige kundene til du kommer til hektene igjen, går du på skole får du utsettelse på innleveringsoppgaven av en blåøyd og empatiserende frøken, og så videre.

Uten tvil: det er mye deiligere å elte kroppen sin mellom putene hjemme i sofaen å usjenert se LIVE-overføringen fra VM på full ljomings på storskjerm, istedenfor å lutrygget og skyldtynget ligge innover på arbeidspulten og snike seg til bruddstykker av løpsdistansene på nett-TV uten lyd.

Jeg gratulerer alle som ligger hjemme foran TV'en med "influensa", og for de som er hjemme og faktisk HAR influensa vil jeg fortsatt si: gratulerer! Drikk masse, hold øye med temperaturen, MEN ring legen hvis det dere ser på TV-skjermen begynner å likne innholdet i dette Youtube-klippet:

http://www.youtube.com/watch?v=FavUpD_IjVY

Ha fortsatt gullglitrende VM-dager, og... GOD BEDRING!!!

6 kommentarer

Juliem

01.mar.2011 kl.21:17

Du er alltid like kul du.

Stine

01.mar.2011 kl.21:17

HAha... Er endel sportidioter her i verden xD

katja <3

01.mar.2011 kl.21:19

Fiiin blogg :D

Kult om du konne ta en titt innom min :D

Astrid

01.mar.2011 kl.21:19

Fin blogg! :)

kommentere tilbake?

-www.astridsstoreverden.blogg.no

Charlotte

01.mar.2011 kl.21:33

Influensa er no ordentlig dritt! Har hatt det jeg og denne vinteren, dessverre.

Q: Har du skadet deg ille før? :)

---> http://www.charlottealpacca.blogg.no

elinsynnove

01.mar.2011 kl.23:24

Charlotte: Ikke skadet meg så mange ganger, men jeg har leddgikt og har vært operert flere ganger for å reparere skadene den har påført meg:)

Skriv en ny kommentar

elinsynnove

elinsynnove

0, Sørreisa

Jeg er en ungdommelig dame, en kvinnelig Askeladd fra lille Sørreisa som forsøker å skape en artistkarriere i Oslo - mot en del odds... I år skriver jeg låter til et nytt plateprosjekt, og bruker min "drømmejournal" som inspirasjon til sangtekstene. Jeg er også doktorgradsstipendiat ved UiA med et fargerikt kommunikasjonsprosjekt innen populærmusikk. Dette gleder jeg meg til å presentere når jeg blir ferdig med avhandlingen i 2012. Jeg synes nye utfordringer er spennende, og håper jeg aldri slutter å være nysgjerrig på livet og menneskene rundt meg - mange bærer på utrolige og fascinerende historier. Jeg kan beskrives som en drømmer med beina godt plantet på jorda, og jeg tror på tankens kraft. Uten å ha vært gjest hos Oprah (ennå) vil jeg si dette: for at mirakler skal skje må du tro på mirakler. Om ikke akkurat størrelsesordenen "mirakler" så tror jeg man skal tillate seg å drømme store drømmer for å få utrettet noe. For ca.15 år siden fikk jeg diagnosen leddgikt, og har i prosessen med å takle "den justerte hverdagen" begynt å interesse meg for kosthold, fysisk og mental helse, og jeg har lært meg å sette pris på de små tingene. Wergeland sa: Se nøye skal du øyne det store i det små! Jeg ønsker å dele mine erfaringer og betraktninger her på bloggen. Velkommen innom her hos meg!

Kategorier

Arkiv

hits