elinsynnove

Temaet "mer mellom himmel og jord eller ikke" dukker sikkert opp igjen med jevne mellomrom så lenge programserien "Jakten på den 6. sans" går på TVNorge. Jeg har allerede kommet med et par blogginnlegg om dette med sjette sans eller ikke, spekulasjoner om liv etter døden (klikk her og her for disse innleggene:-) Greit å ta disse med som "bakgrunnsstoff". Innledningsvis idag gir jeg ordet til forfatteren Torgrim Eggen som har lagt ut følgende klipp på Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=oV7k9FT572A

Det Torgrim Eggen sier er interessant i den forstand at han lar den virkelige virkeligheten fremstå som minst like fantastisk som våre tankeleker rundt engler og lysvesener. Jeg er ikke like pessimistisk som Eggen i forhold til at det også kan finnes en åndelig dimensjon som vi ikke har full innsikt i, men jeg liker hans positive holdning til hvilket fantastisk sted vi lever i - universet! Ny grensesprengende viten om stjerneantall og universets rikholdighet og størrelse vekker ekstatisk spennende tanker i meg og gjør ikke virkeligheten mindre overveldende og mystisk. Det at vårt univers er som "en såpeboble i et badekarskum av såpebobler (kanskje i badekaret til en gammel mann med skjegg?)" får tannhjulene til å knirke forlystelig oppe i topplokket.

Så til dagens dont med potensielle 6. sans-kandidater på TVNorge. Etter to innledningprogram med to ulike grupper har disse nå blitt til 8 stykker. I beste quiz-ånd skal 4 av de 8 gjenværende løse nye oppgaver for å måle "superkrefter". "Jakten på den 6. sans" er TV-underholdning - ikke glem det. Derfor blir det litt ufrivillig komikk innimellom, og da jeg krøp oppi sofaen for å se kveldens episode klarte jeg ikke helt å riste av meg Kristian Valens hersing med dette programmet. (Se Kristian Valen som Kai Ove her.) "Åh... eg kjenne det... oldemor di... hu va ei... dama!"

Jeg har fått en favoritt blant disse kandidatene, han heter Michael Winger og er heismontør av yrke. Han spilte... hva skal jeg kalle det... "klarsynt-poker". Han visste alltid når han burde kaste seg og når han burde satse. Michael får jeg "gode vibrasjoner" av og han synes jeg imponerer (med mindre TV har kutta bort alle de scenene hvor han også trør i baret, skyter bomskudd eller setter skjegget i postkassen). Renate ble "sur og grinete" da hun tapte ved pokerbordet. Hun sier hun er vant til å "jukse og styre" når hun spiller kort, ikke den beste egenskapen når du skal bruke intuisjonen. Men hun hentet seg inn igjen da hun på forbløffende vis kom med detaljopplysninger om et drap i Oslo fra 1957. Hun og Michael så ut til å faktisk fornemme og kommunisere med åndeenergi på åstedet. Jeg fikk et lite gys da disse to så presist fortalte om hendelsen. Hvis det de sa kun er basert på gjetning er det ufattelig flaks!

 Haley Joel Osment og Bruce Willis i filmen "Den sjette sansen" (1999). Vi lot oss alle fascinere av gutten som "så døde mennesker" som kom til han for å få hjelp, og det falt oss aldri inn at også psykologen (spilt av Willis) var en av disse døde som gutten snakket med. Vi tror kanskje at åndeverdenen er "fjern og spøkelsesaktig" - et tåkeaktig skyggelandskap - mens den muligens er nær og ekte og sitter ansikt til ansikt med oss på høylys dag...



Skeptikerne er mange og legger ned mange sterke argumenter for å være på vakt. På nettstedet http://ingenlikeråblilurt.no/ (anbefales!) sier de: "Vi tar avstand fra klarsynte, kvakksalvere og krystallhealere, fra alle som utnytter deg økonomisk når du er i en sårbar situasjon eller skor seg på deg når du er ulykkelig. Evnen til å tenke selv og være kritisk er det beste middelet mot å bli lurt. Den evnen er vi sikre på at du har. Bruk den aktivt, selv om hverdagen er hektisk og enkle løsninger kan virke forlokkende."

Men hva da hvis mennesker med "uforklarlige" evner ønsker å hjelpe deg gratis, og KAN hjelpe deg? Det blir for enkelt å bare avskrive disse evnene, og det blir for enkelt å skjære alle over en kam: ikke alle forsøker å utnytte deg økonomisk uansett hva situasjonen din er. Jeg tar gjerne imot hjelp hvis den er genuin og ekte - uansett hvor den kommer fra, men jeg har selvfølgelig ikke lyst til å bli lurt jeg heller. Lureri er djevelsk provoserende og burde i visse tilfeller vært straffbart.

Er det mulig for oss å skille "lureriet" fra "sannheten"? Kan det være at vi lever i en fantastisk virkelighet i vårt uendelige univers OG samtidig har mer mellom himmel og jord enn vi skjønner? Eller er disse to "virkelighetene" totalt uforenlige?

Skepsis er naturlig og berettiget. En av deltakerne i årets jakt på den 6. sansen, Cathrine Nielsen (klarsynt medium) ble spurt om hun møter skepsis: "Ja, men det skjønner jeg fullt ut. Så lenge folk ikke har opplevd noe lignende selv kan det være vanskelig å tro, konkluderer hun." Det er noe med det også. Våre erfaringer gir næring til hva vi tror på og hva vi ikke tror på. I forlengelsen av våre erfaringer, tro eller mistro, peker forskningen på muligheten for at vi alle har en sjette sans, en uoppdaget ressurs som ligger i oss, og som vi på folkemunne heller velger å kalle "instinkt" eller "magefølelse" eller "intuisjon" (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=102847). Har du noen tanker om dette? Care to share?

*******