elinsynnove

Jeg kom nylig i dialog med en venninne om selvfølelse og selvtillit, hva definerer god eller dårlig selvfølelse, og hva skiller selvfølelse fra selvtillit? Disse to beveger seg i samme irrganger i våre indre labyrinter, men er ikke det samme. En person kan ha god selvtillit, men ha dårlig selvfølelse. Å ha god selvtillit og god selvfølelse blir betraktet som styrker ved vår personlighet og vitner om en sunn og balansert psyke. God selvtillit og god selvfølelse er ikke medfødte kvaliteter, disse må trenes opp og vedlikeholdes gjennom livet.

Hva er "selvtillit"? Og hva er "selvfølelse"? Jeg kunne også bruke benevnelser som "selvsikkerhet" og "selvbilde" her, alle disse tingene henger sammen, men karakteriseres av litt ulikt innhold og ulike innfallsvinkler: Personer med god selvtillit har tro på sine egne evner. Hvis en selvsikker person får en oppgave som ikke ligger altfor langt unna sitt kompetansefelt har han tillit til at hans evner vil strekke til og går inn i prosessen med å løse oppgaven med hevet hode og rak rygg. En mindre selvsikker person vil slite med å overbevise seg selv og omverdenen at han eller hun er tilliten verdig, for denne personen stoler ikke like mye på egne evner. Forenklet kan vi si at selvtillit er tillit til en selv i betydningen tillit til egen dyktighet.

Når man knytter selvtillit eller selvverdi opp til ferdigheter betyr dette at selvtilliten styrkes eller svekkes av våre prestasjoner, at selvtilliten synliggjøres i kjølvannet av egenaktivitet som måles i grad av suksess. Likevel henger den sammen med selvfølelsen og bildet av oss selv som vi oppgraderer kontinuerlig. Selvfølelse defineres mer ut fra "følelsen" (det ligger i begrepet), hvordan vi har det med oss selv, hvordan vi liker eller misliker oss selv, osv. Selvfølelse er vår viten om og opplevelse av hvem vi er. Selvfølelse handler om hvor godt vi kjenner oss selv, og hvordan vi forholder oss til det vi vet. (...) Vi kjenner den sunne, velutviklede selvfølelsen på fornemmelsen av å hvile i seg selv, å være tilpass med seg selv. Den lave selvfølelsen kjennes som en konstant følelse av usikkerhet, selvkritikk og skyldfølelse (Juul (1996:78) "Ditt kompetente barn" Pedagogisk Forum, Oslo). Igjen kan vi med enkle ord sammenfatte at selvfølelse er følelse av - eller visshet om - eget verd.

Feiloppfattet selvbilde i ulike retninger... :-) Er lav selvfølelse et typisk kvinneproblem?

Vi speiler oss i speilet, men også i hverandre. Er vi like gode som "de andre"? Like pene og like intelligente? Hva speilet forteller oss er rotfestet i vårt selvbilde. Selv den skjønneste skapning kan få det for seg at hun ser ut som et uhyre, og dra seg selv nedover i en negativ spiral, hvor misunnelse og selvforakt er en av de uheldige bivirkningene. Mia Törnblom skriver i boken "Selvfølelse Nå!" (2010) at en lav selvfølelse ofte følges av hovmod. Når du ikke setter pris på deg selv og føler deg utilstrekkelig leter du ikke bare etter feil hos deg selv, du begynner å lete etter feil hos andre mennesker også. Ikke fordi du er ondskapsfull, men fordi vi mennesker søker overlevelse. Hvorfor denne feilaktige lesningen av virkeligheten? Vi bør nok skaffe oss bedre brilleglass, folkens, eller kaste alle speilene i huset...

Kom frem. Du er unik.

Folk gjør de rareste ting for å skjule at de har lav selvfølelse, eller pga. lav selvfølelse. Det mest nærliggende å se for seg er at personer med lav selvfølelse vil gjøre seg "usynlige" i størst mulig grad. De skrumper inn til en taus rosin i sosiale sammenhenger, de kryper sammen på setet bakerst i forsamlingen og tar sjelden ordet, tar aldri initiativ til noe, og i stedet for å si meningen sin forandrer de den etter hvilken vei vinden blåser. De forsøker å unngå og trekke til seg oppmerksomhet for enhver pris. Joda, noen følger sikkert dette mønsteret. Men lav selvfølelse kan også gi seg motsatt utslag: da gjør vedkommende ALT for å bli sett og stå i universets sentrum, de må ha en konstant tilstrømning av oppmerksomhet og ha bekreftelse på samme tingen minst 10 ganger fra samme person. De lytter ikke til andre, men forlanger at omverdenen uavbrutt skal lytte til dem. Disse eksemplarene blir som åpne gnagsår for venner og bekjente.

Hva er "symptomene" på lav selvfølelse? Her er noen tanker om hva som avslører dette hos deg:

• Du kjører en form for arroganse på menneskene rundt deg hvori du ser ned på og baksnakker andre. Siden du føler deg mindreverdig føler du trang til å heve deg over de andre, fremstå som "bedre". Dette gir seg også utslag i en "hevnaksjon" når du gjenkjenner "svakheter" i andre - da kan mennesker med lav selvfølelse være direkte ufine.
• I stedet for å gjøre akkurat det du har lyst til bruker du tiden din på å gjøre ting for å bevise for omverdenen hvor flink du er og hvor mye du kan. Du lar andre stake ut veien for deg i stedet for å følge ditt eget hjerte. 
• Du jager deg selv rundt som en "mus i et hjul" som aldri blir flink nok eller bra nok. Uansett hvor gode resultater du har oppnådd på skole, i jobb eller frilansprosjekter, ligger det en høyrøstet djevel på lur inni deg som alltid klarer å sette deg ned.
• Du er god nok bare hvis ingen andre er bedre. Du slutter aldri å sammenligne deg med andre. Hvis du føler at du er flink til noe, varer dette kun til noen andre som er enda flinkere dukker opp på scenen. Da klapper selvbildet sammen og du føler deg ikke "nest best" eller "fortsatt temmelig god" - du føler deg totalt verdiløs.
• Du er misfornøyd med utseendet ditt og tror at lykken er forbundet med å være pen.
• Du oppfører deg slik du tror andre vil du skal være i stedet for å være deg selv. Husk at man får stor respekt hvis man tør å være nøyaktig den man er i stedet for å prøve å være mest mulig lik andre.

Ikke lytt ukritisk til "djevelen" som ligger på lur...

Hvis en person med lav selvfølelse "trår feil" virker det helt ødeleggende for denne personen, mens en med mer balansert selvfølelse innrømmer feilen og tenker at "selv den beste kan gjøre en feil av og til". Mennesker med lav selvfølelse blir som regel ekstremt selvsentrerte og selvopptatte. Dette fører ironisk nok til at det som en person med lav selvfølelse frykter mest - nemlig å bli kritisert, mislikt, sviktet - er det som faktisk skjer (2010:14). Dette er trist, men heldigvis kan vi gjøre noe med det. Det heter seg at man kan "bygge opp selvtilliten"; dette gjøres for eksempel ved å gi deg selv mestringsfølelse gjennom oppgaver du lykkes med, og deretter evaluere deg selv med realistisk/positivt blikk. 

Hvordan griper vi selvfølelsen an? Hvordan får vi den justert opp fra status "lav", "sviktende" eller "dårlig" til "god", "styrket" og "sunn"? Dette er vanskeligere fordi opptreningen av god selvfølelse ikke så lett lar seg knekke ned i konkrete arbeidsoppgaver. Selvfølelsen styrkes eller svekkes i mye større grad av tanke- og følelsesmønstre enn selvtilliten. For å si det litt banalt: mens selvtilliten speiles utenfra, blir selvfølelsen speilet innenfra.

Dette kan kanskje hjelpe:

• Når du liker seg selv og behandler deg selv med respekt, sørger du også for å behandle andre mennesker på samme måte. Liker du deg selv og kjenner at du er stolt over den du er og det du gjør, har du sjelden behov for å rakke ned på andre mennesker.
• Kjenn etter hva du har lyst til og gjør dette oftere i stedet for å gjøre det du tror andre forventer av deg.
• Gi deg et klapp på skulderen innimellom. Du kan tåle å se bakover på historikken i 5 minutter: hva har du klart idag, sist uke, i løpet av måneder/år? Du vil bli overrasket over å finne mange grunner til å kreditere deg selv og du kan tåle og hvile litt i den følelsen.
• Ikke vær så opptatt med å sammenligne deg med andre. Lag din egen målestokk for hva som er bra nok, og ikke vær så rask med å hugge løs på deg selv og dra deg ned. Du er verdifull, og fortjener kjærlighet og respekt fra deg selv og andre.
  
• Skap et litt varmere og mer sjenerøst forhold til deg selv. Da vil du lettere kunne være deg selv og gi av deg selv i møtet med andre. Husk du har med deg en viktig person; deg selv!
• Ingen mennesker er "perfekte", så det er greit å ikke være "perfekt" hele tiden. 

*******

Psykologene forsøker å endre "tankesykluser" hos pasienter som søker hjelp for dårlig selvfølelse (www.webpsykologen.no). Tankesyklusen som for eksempel ser slik ut:

• Jeg gjør en feil -> jeg føler meg dårlig -> jeg er verdiløs -> jeg er alltid sånn -> ingen forstår meg -> ingen liker meg -> jeg er verdiløs -> Jeg føler meg dårlig -> jeg gjør en feil -> etc...

forsøkes endret til noe a la dette:

• Jeg gjør en feil -> jeg føler meg dårlig -> hva har gått galt? -> hvorfor har denne feilen skjedd? -> Hva burde jeg ha gjort? -> jeg må implementere denne tanken og jeg vil da føle meg bedre -> jeg vil da redusere omfanget av feil -> og jeg vil føle meg bedre i stand til å gjøre jobben min -> og jeg vil føle meg bedre...

*******

Hvis du føler du kan ha utbytte av det (inspirert av Mia Törnblom): Tenk gjennom så mange ting som mulig som du kan være takknemlig for, skriv dem gjerne ned. Fortsett med en liste hvor du går gjennom alle ting ved deg selv som er bra (en litt vrien øvelse fordi vi ikke er vant til å se positivt på oss selv, og i hvert fall ikke sette ord på det...), og til slutt kan du innrømme en del forbedringspotensialer ved deg selv. Vær realistisk her, og tenk dette som en "hjelp til selvhjelp"-liste hvor du ber deg selv om hjelp til å forbedre deg. Tenk på hver gang du gir gode venner et råd, speiler dem på en positiv måte, og er konstruktiv på deres vegne. Kanskje du kan bli en liknende coach for deg selv?

Jeg visste at det var en løve der inne et sted...

Alt godt

Elin Synnøve Bråthen