Skapes offerroller av at vi er bortskjemte, usikre, og ikke t�ler motgang? (elinsynnove)

Skapes offerroller av at vi er bortskjemte, usikre, og ikke t�ler motgang?

19.feb.2012 kl.16:18 i Blogg
22 kommentarer

Hvis alt i livet alltid hadde g�tt knirkefritt og motstandsfritt, glatt som en banansmoothie toppet med softis, alltid bl� himmel med glitrende sol, ville vi v�rt rikere og lykkeligere mennesker da? De fleste opplever ikke livet akkurat slik. Kanskje litt banansmoothie innimellom, men ikke hele tiden. Livet byr p� oppoverbakker, uventede hendelser rundt neste sving, berg-og-dalbaneferder med minst like mange nedturer som oppturer; svimmelhet, spykuler og sure oppst�t side om side med lykkehyl, trillende latter og str�lende smil. Livet omringer oss med mennesker, hendelser og prosjekter som gir oss utfordringer p� ulike omr�der og ulike niv�er.

"Sorgen og gleden vandrer til hope" bekrefter noe vi alle erfarer i v�re individuelle liv. Jeg kjenner ingen som bare har surfet gjennom b�lgene p� et gyllent brett og f�tt alt de �nsket seg servert p� s�lvfat. Det finnes heller ingen vekt som m�ler ut den passende dosen motgang og medgang ethvert menneske skal tildeles - og kan t�le. For her finnes det en "smertegrense" p� begge sider - ikke alle takler plutselig medgang heller... Vi vet ikke hvor lenge vi f�r leve; i morgen kan vi r�ke ut for en fatal ulykke eller bli skutt p� �pen gate. Vi kan ikke kontrollere v�re omgivelser p� en m�te som sk�ner oss for alt som er vondt eller problematisk. I mellomtiden f�r vi plukke opp det som "ramler ned i fanget" p� oss og gj�re det beste ut av det.

Forrest Gumps mamma pleide � si: "Life is like a box of chocolates. You never know what you're gonna get". For henne var det viktig � gi sin noe spesielle gutt perspektiver som hjalp han i en n�del�s verden hvor "spesielt" ikke n�dvendigvis blir akseptert av omgivelsene som "bra". Noen blir f�dt inn i et liv som er utfordrende, mens andre opplever utfordringene som urettferdige lyn fra klar himmel. Andre igjen roter seg borti problemer for egen maskin. For alle gjelder det � utvikle redskaper for � takle disse - enten det eller s� kan man jo alltids gi opp, skj�nt det siste h�res b�de uklokt og kjedelig ut. Det er naturlig � f�le seg nedtrykt, deprimert, og � kjenne p� f�lelsen av � ville gi opp, men vi kan ALLTID velge � IKKE gi opp uansett hvor m�rkt det ser ut.

Filmen om Forrest Gump er inspirerende fordi hovedrollefiguren finner fremgang og lykke - mot s� mange odds som overhodet mulig - gjennom � v�re modig, genuin, �rlig, positiv, rettferdighetss�kende og raus, hardt arbeidende og t�lmodig. Det er mange av oss som har bedre utgangspunkt og er mer ressurssterke enn Gump'ene i v�r verden, men mange er raske med � sutre og klage, lete etter og peke p� grunner til problemene, grunner som vi helst plasserer utenfor oss selv. Vi tar lett offerroller, martyrroller, og spiller Drama-Queen like overbevisende som om vi hadde hatt �resdiplom fra Teaterh�gskolen. Det koster minimalt med krefter � spille slike roller og � synes forferdelig synd p� seg selv i forhold til hva det koster � dra seg opp etter nakkeh�rene og gj�re noe konstruktivt med det som har f�tt oss til � g� p� trynet. Offerrollen er blitt en fordreid trygghet og sannhet hvorigjennom vi kan operere med giftige tentakler, spille spill, manipulere omverdenen ved � gi den d�rlig samvittighet, og s� videre. Sp�rs om ikke dette bare er � sette p� seg fordummende skylapper og samtidig gj�re verden til et utrivelig sted for omgangskretsen. Ofre og martyrer gj�r alt de kan for � slippe og ta ansvaret for sitt eget liv, hver gang vi synes synd p� eller sympatiserer med en martyr blir martyren sterkere. Et sort hull f�r aldri nok n�ring!

Forrest Gump og konfektesken med ymse sjokoladebiter

Pr�velser er verdifulle �velser p� livet. Det er gjennom motgangstider vi l�rer og utvikler oss. "Det som ikke dreper oss, styrker oss" virker som verdens mest oppbrukte klisj�, men utsagnet har f�tt sin status med god grunn. Det f�les ikke s�nn mens man g�r gjennom vanskelige perioder, men etterp�, n�r man har f�tt l�ftet blikket igjen, g�r det an � se at: Ja, jeg kom gjennom det og styrket ut av det. Jeg overlevde. Jeg l�rte ogs� noe viktig om meg selv p� veien. L�sningen er i hvert fall ikke � gi seg over i avmakt, legge seg ned i m�rkets frembrudd og lure p� om du makter � "synge p� siste verset"...

Hva slags "pr�velser" er det snakk om? Individuelle pr�velser. Noen av pr�velsene rammer oss ikke - de trekker vi til oss fordi "akkurat DETTE trenger jeg � �ve meg p�, DETTE er tester som er skreddersydd mine problemomr�der og gitt meg for at jeg skal mestre dette bedre". Det kan handle om d�rlig �konomi, d�rlig helse, � plutselig bli rammet av en alvorlig sykdom eller skade, komme ut av rusavhengighet, bryte ut av et voldelig forhold, konflikter p� arbeidsplassen eller i hjemmet, kj�rlighetssorg, sorg over � miste en i din n�re familie, � takle og fullf�re ambisi�se prosjekter, � st� i en situasjon hvor du m� v�ge noe du redd for. Det kan v�re store pr�velser eller pr�velser p� et mer subtilt niv�. En stor pr�velse er f.eks. � m�tte sone en fengselsstraff og - ikke mindre - � deretter mestre overgangen tilbake til samfunnet etter sont straff. En mindre pr�velse er f.eks. at noen som er redd for � gj�re seg upopul�r blir n�dt til � ta en sv�rt upopul�r avgj�relse, og derved m� m�te sp�rsm�l, anklagelser og frustrasjon. Enkelte opplever venting i k� som en "pr�velse"...

Morgan Freeman som fange i "Shawshank Redemption" (k�ret til tidenes mest inspirerende film): Den st�rste pr�velsen for langtidsfangene var � komme tilbake til samfunnet etter straffesoningen... Det ukjente representerer som regel en "fare" for mennesket - som s�ker trygghet, rammer og rutiner.

�

Toppidrettsut�vere har et eget gir for takle motgang og skuffelser, for n�r det butter i mot skal dette ikke bare h�ndteres for egen regning: det skal deles med resten av verden gjennom media, forklares, analyseres og forsvares. (Marit Bj�rgen og co. har min respekt!)

*******

Listen over pr�velser er innholdsrik, og alle f�r smake en del av dem f�r eller senere. Det koker egentlig ned til hva vi gj�r med dem n�r vi m�ter dem, for m�te dem m� vi skal vi bli klokere - og lykkeligere. Det nytter ikke � oppf�re seg som en struts (stikke hodet i sanden), og h�pe at dine problemer bare skal marsjere rett forbi uten � ense deg. Du kan nok lykkes med � r�mme fra dem flere ganger, men de vil stadig komme tilbake og presentere seg i ulike forkledninger - inntil du t�r � stirre dem i hvit�yet og ta dem p� alvor. Da vil motgangen bli din kilde til vekst.

*******

SITATER OM MOTGANG OG MEDGANG:

Ingen blir utsatt for noe som han av naturen ikke er i stand til � b�re. (Marcus Aurelius)

Man kan g� seg vill i sterk medgang s� vel som i sterk motgang. (Anne Lise Berntsen)

Jeg tror vi trenger motgang for � utvikle oss som mennesker. Men � g� rundt og sm�sutre n�r vi lever et liv hvor vi har det vi trenger, er en h�n mot dem som har det vanskelig. (Helen Bj�rn�y)

N�r livet gir deg en tr�kk 16, er humor en god st�tdemper. (Pappa)

Hvis vi ikke hadde noen vinter, ville ikke v�ren v�rt s� deilig; hvis vi ikke av og til m�tte motgang, ville gode tider ikke v�re s� velkomne. (Anne Bradstreet)

Den eneste virkelige utdannelse f�r du av de tingene som g�r deg imot. (Andr� Gide)

Dette er den verste festavlysningen jeg har v�rt borti. I dag f�ler jeg det som vi lenge har tr�kket p� sykkelen i en oppoverbakke, og s� g�r kjedet av. (�ge Hareide)

Motgang avdekker geniet, fremgang skjuler det. (Horace)

Etter � ha besteget en stor topp, finner man bare ut at det er mange flere topper � bestige. (Nelson Mandela)

Livet best�r ogs� av � g� p� trynet! (Wenche Myhre)

Du kan bare komme til morgenen gjennom skyggene. (J. R. R. Tolkien)

En falsk venn er som en skygge. I solskinn kan en aldri bli kvitt ham, i gr�v�r er han sporl�st forsvunnet. (Ukjent ordtak)

19.feb.2012 kl.16:18 i Blogg
22 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

22 kommentarer

idawammer

19.feb.2012 kl.20:15

Sinnsykt bra skrevet! Hittil er jeg temmelig glad for all motgang jeg har m�tt og for all smerte jeg har kjent. self�lgelig skulle jeg gjerne v�rt foruten og levd et liv med bare velstand, men det er ikke et alternativ. Dermed velger jeg � v�re glad. Glad for at jeg har opplevd b�de sort og hvitt, godt og vondt, glad for at jeg har v�rt s� glad i noen at det har f�ltes som et helvete n�r jeg har mistet dem. Glad for at jeg lever et liv der jeg kan se kontrastene, enn det motsatte, sett livet gjennom dykkermaske og v�rt i begge ender av skalaen. Det handler om � se motbakkene som det de der - en motbakke, ellers vil man p�dra seg en real smekk i trynet. uten unntak. � basere seg p� � bruke de solfyllte dagene for det de er verdt, slik at man kan komme seg gjennom de regntunge og likes� utnytte de regntunge dagene til � sette pris p� de solfylte, vil jeg vitterlig p�st� gir gode utslag i livets kretsl�p

Sigrun

20.feb.2012 kl.13:01

"Ofre og martyrer gj�r alt de kan for � slippe og ta ansvaret for sitt eget liv ". Jeg visste ikke at det fantes martyrer i Norge, men ang. ofre: Mener du at incestofre ikke tar ansvar? Er det ikke overgriperne som ikke tar ansvar, da?

Og vedr. "Det som ikke dreper oss, styrker oss": Blir man sterk av incest? Hva med selvmordene som skjer mange �r etter at overgrepene tok slutt? Og hva med den kolossale innvirkningen p� somatisk helse? (Ref. Adverse Childhood Experiences Study).

Bibbi

20.feb.2012 kl.16:02

Jeg tar ansvar for mitt liv og min helse, men jeg kunne v�rt foruten b�de omsorgssvikt og mobbing.

http://skrotliv.blogspot.com/2012/02/invitasjon-fra-en-mobber.html

Mille

20.feb.2012 kl.16:19

Hei!

Jeg er et offer som tar ansvar for meg selv og mitt eget liv. Det finnes flere som meg, bare s� du vet det! :-)

elinsynnove

20.feb.2012 kl.18:17

Mille: Det er sv�rt positivt � h�re, men jeg sikter vel heller til de i samfunnet som "tar offerrollen" (i betydning martyr) mer enn de som ufrivillig havner i en slik rolle, hvorav det sikkert finnes mange som kjemper seg tappert gjennom det - og i s� fall fortjener b�de uforbeholden st�tte, applaus og beundring:)

elinsynnove

20.feb.2012 kl.18:19

Bibbi: Blir samme svar som til Mille: Jeg sikter til de i samfunnet som "tar offerrollen" (i betydning martyr) mer enn de som ufrivillig havner i en slik rolle, hvorav det sikkert finnes mange som kjemper seg tappert gjennom det - og i s� fall fortjener b�de uforbeholden st�tte, applaus og beundring:)

elinsynnove

20.feb.2012 kl.18:21

Sigrun: Nei, det finnes mange som "gj�res til ofre" for vold og urettferdighet. Jeg sikter til de i samfunnet som "tar offerrollen" (i betydning martyr) mer enn de som ufrivillig havner i en slik rolle, hvorav det sikkert finnes mange som kjemper seg tappert gjennom det - og i s� fall fortjener b�de uforbeholden st�tte, applaus og beundring:) Gjentar meg selv litt her, men burde kanskje presisert hva slags "ofre" jeg snakker om i innlegget:)

elinsynnove

20.feb.2012 kl.18:23

idawammer: Tusen takk for en flott kommentar, og jeg m� bare gratulere og applaudere for denne innstillingen!

gamle ugle

22.feb.2012 kl.18:18

Skj�nner ikke hvem du sikter til. Hvilke mennesker er det som tar offerrollen? Kan man vite at de ikke er offer for et eller annet da, ufrivillig? Og m� man alltid v�re s� tapper? Er det sunt i det lange l�p?

-Annabella-

23.feb.2012 kl.08:47

"Vi vet ikke hvor lenge vi f�r leve; i morgen kan vi r�ke ut for en fatal ulykke eller bli skutt p� �pen gate. Vi kan ikke kontrollere v�re omgivelser p� en m�te som sk�ner oss for alt som er vondt eller problematisk. I mellomtiden f�r vi plukke opp det som "ramler ned i fanget" p� oss og gj�re det beste ut av det."

-Ja. Det skal jeg si til kvinnene p� Krisesenteret. Da vil det sikkert g� opp et lys for dem, og de vil innse at det kun er deres egen feil at de er i den situasjonen de er i. � bekrefte overfor dem det samme som voldsmannen forteller dem, er god terapi.

"Pr�velser er verdifulle �velser p� livet."- "Det som ikke dreper oss, styrker oss" -"Jeg overlevde. Jeg l�rte ogs� noe viktig om meg selv p� veien."

-Enda et nyttig r�d jeg kan gi til kvinnene p� Krisesenteret. S� lenge mannen deres ikke har drept dem (enda), vil det styrke dem � v�re gift med voldsmannen. For hvert slag de f�r er det viktig � tenke at det styrker dem. Det skal de v�re takknemlige for. Tross alt ikke alle som f�r en slik glimrende mulighet til � l�re noe om seg selv.

"Hva slags "pr�velser" er det snakk om? Individuelle pr�velser. Noen av pr�velsene rammer oss ikke - de trekker vi til oss fordi "akkurat DETTE trenger jeg � �ve meg p�, DETTE er tester som er skreddersydd mine problemomr�der og gitt meg for at jeg skal mestre dette bedre".-> "bryte ut av et voldelig forhold"

-Egentlig er det � skulle bryte ut av noe s� begivende som et voldelig forhold bare tull. Man blir tross alt styrket av � v�re i et slikt forhold. Man l�rer ogs� noe om seg selv der. Men om man merker at man kj�rligheten har sluknet, b�r man nok pr�ve seg p� andre arenaer. Man har tross alt f�tt styrke i forholdet, og det � da reise fra mannen vil ikke by p� noen problemer. Om han truer, opps�ker og plager p� andre m�ter, m� man bare tenke at s� lenge han ikke tyr til drap er alt bare bra. Tenke positivt er n�kkelen til all lykke vet dere.

"eller s� kan man jo alltids gi opp, skj�nt det siste h�res b�de uklokt og kjedelig ut."

-Enig. Fryktelig kjedelig om man gir opp den voldelige mannen som har gitt en s� mye. Bra jeg fikk mer � fortelle kvinnene p� Krisesenteret slik at de kan reise hjem igjen med godt mot. De er da tross alt kloke kvinner som ikke liker � kjede seg. Livet med en voldsmann er tross alt l�rerikt og spennende.

"Det er naturlig � f�le seg nedtrykt, deprimert, og � kjenne p� f�lelsen av � ville gi opp, men vi kan ALLTID velge � IKKE gi opp uansett hvor m�rkt det ser ut."

-Ja, det er naturlig � v�re s� deprimert at man bare �nsker � d�. Det er en berikelse i livet � ha det slik. Da kan man benytte anledningen til � jobbe med seg selv og l�re en masse saker og ting. Man vil alts� bli sterkere av dette. F�r jo nesten h�pe at man blir dypt deprimert gjentatte ganger da. Da vil man etterhvert miste jobben, f� sv�rt d�rlig r�d, g� p� sterke medisiner, miste tenner, miste venner osv osv. Men, dette er ikke noe � grunne over. Dette vil gj�re en sterkere og man vil ikke kjede seg.

"Ofre og martyrer gj�r alt de kan for � slippe og ta ansvaret for sitt eget liv, hver gang vi synes synd p� eller sympatiserer med en martyr blir martyren sterkere. Et sort hull f�r aldri nok n�ring!"

-S� sant som det er sagt ja. Man m� for all del ikke informere om at mannen bedriver psykisk og fysisk vold. Da blir man fort sett p� som en martyr. Slike mennesker skal man ikke ha sympati med og man skal ikke syns synd p� dem. Mye bedre � holde kjeft og smile og le uansett. Da vil man bli sett p� som sterk. Og ingenting er bedre enn det.

"Du kan nok lykkes med � r�mme fra dem flere ganger, men de vil stadig komme tilbake og presentere seg i ulike forkledninger - inntil du t�r � stirre dem i hvit�yet og ta dem p� alvor. Da vil motgangen bli din kilde til vekst."

Man blir selvsagt i et voldelig forhold fordi man ikke innser at man blir truet og sl�tt. Man er s� blindet av dette med � v�re sterk at man rett og slett ikke ser at man m� ta mannen p� alvor. I all l�rdommen blir man rett og slett blind. Man tror en stund at livet kan v�re bedre, men det er bare frem til man l�rer og begynner � tenke positivt. Da kan man bygge videre p� forholdet. Det handler bare om � finne styrke og slutte � syns synd p� seg selv. Man er tross alt ikke patetisk og man trenger da ikke omsorg. Nei. Et smil, en positiv tanke og s� tar man slagene med humor. Rett og slett.

elinsynnove

23.feb.2012 kl.09:08

Annabella: Ja, Annabella - det du her beskriver er ikke mennesker som har "tatt en offerrolle" men blitt "virkelighetens ofre". Mitt innlegg handler ikke om kvinnene p� Krisesenteret - jeg snakker (�penbart, mener jeg) om de "selvvalgte martyrene" som utnytter dette mot omverdenene. Det fins en del av dem i verden ogs�, vet du:)

-Annabella-

23.feb.2012 kl.09:13

Hvordan kan man vite hvem som er hvem?

Og, hvorfor bruker du "ut av voldelige forhold" som eksempel?

elinsynnove

23.feb.2012 kl.09:22

Annabella: Man kan ikke vite med sikkerhet hvem som er hvem - det er en del av poenget her og en sentral del av problematikken. Mener du at du aldri har opplevd � m�te mennesker som har tatt en eller annen form for offerrolle - eller "martyrrollen", om du vil? I s� fall er du en meget spesiell person.

-Annabella-

23.feb.2012 kl.09:23

"Hva slags "pr�velser" er det snakk om? Individuelle pr�velser. Noen av pr�velsene rammer oss ikke - de trekker vi til oss fordi "akkurat DETTE trenger jeg � �ve meg p�, DETTE er tester som er skreddersydd mine problemomr�der og gitt meg for at jeg skal mestre dette bedre". Det kan handle om d�rlig �konomi, d�rlig helse, � plutselig bli rammet av en alvorlig sykdom eller skade, komme ut av rusavhengighet, bryte ut av et voldelig forhold, konflikter p� arbeidsplassen eller i hjemmet, kj�rlighetssorg, sorg over � miste en i din n�re familie, � takle og fullf�re ambisi�se prosjekter, � st� i en situasjon hvor du m� v�ge noe du redd for. Det kan v�re store pr�velser eller pr�velser p� et mer subtilt niv�."

Hva betyr dette, egentlig?

-Annabella-

23.feb.2012 kl.09:25

Ja, jeg er spesiell:) Jeg har faktisk ikke m�tt mennesker som har "tatt en offerrolle". Jeg vet muligens ikke hva det betyr.

H�per du vil ta deg tid til � forklare det for meg:)

elinsynnove

23.feb.2012 kl.09:46

Annabella: Det er jo disse hele innlegget handler om - som sagt IKKE de som ufrivillig har havnet i en offersituasjon. Ved � bruke ordet "rolle" i denne forbindelsen indikerer man at det ikke har forankring i annet enn den individuelle persons virkeligehtsoppfatning. Noen er til og med s� kyniske at de bevisst ikler seg en stakkarslighet, en offer-ROLLE, spiller martyr (i den tradisjonelle betydningen), for � utnytte omverdenen, mennesker rundt seg, deg og meg, f.eks.

Jeg skal gi et eksempel: En av mine venner har en mor som "alltid er syk" og som bruker dette til � f� sympati, oppmerksomhet, medlidenhet, og hvis hun ikke f�r nevnte sympati, oppmerksomhet og medlidenhet gir hun vedkommende d�rlig oppmerksomhet med � si ting som: "du bryr deg ikke om meg, du". Legene finner ikke feil med henne, men dette godtar hun ikke, da er det "legene som tar feil" - og hun har visserlig v�rt hos mange leger om samme ting oppigjennom �rene. Det mest bemerkelsesverdige er kanskje at hun i realiteten bare er "syk" n�r hun har et publikum (familie, n�re venner).

Vet ikke om dette gj�r det klarere for deg. Mitt innlegg er en slags k�serende filosofi som bruker en del eksempler for � tiln�rme meg offerrollen. Jeg er smertelig klar over at verden er full av virkelige ofre ogs� - det er kanskje med dette i mente at jeg blir s� indignert over de selvoppnevnte martyrene i samfunnet.

-Annabella-

23.feb.2012 kl.10:18

Jeg skj�nner s�nn ca hva du vil frem til:)

Jeg blir imidlertid fortvilet over at du bruker mennesker i voldelige forhold, med d�rlig �konomi, d�rlig helse ol. som eksempel sammen med begrep som "offerrolle" og "martyr".

Jeg klarer ikke helt � forst� sammenhengen her.

Jeg tenker at det alltid er grunner for kynisme. Man er ikke f�dt slik s� vidt jeg har l�rt.

Det kan jo hende man som kyniker b�rer p� fryktelige hemmeligheter og at kynismen er en forsvarsmekanisme?

Jeg vet ikke, men for meg virker det logisk:)

Kanskje de ER "stakkarslige" og har behov som ALDRI har blitt tilfredstilt?

Jeg har m�tt et menneske som omtrent klynget seg til meg. Jeg oppfattet ikke det som offerrolle eller utnytting.

Jeg oppfattet det som utilfredstilte behov og ensomhet. Men det er meg da, og muligens gjelder ikke den typen her:)

Noen mennesker, som den moren du nevner, er "svakere" enn andre. Men trenger det � v�re noe negativt? Hva vet man om �rsaken til dette?

Jeg h�rte en historie fra en ung dame som har v�rt i psykiatrien i (altfor)mange �r.

Hun fortalte at hun i alle �r hadde blitt avvist p� sine behov, akkurat som hun ble avvist av sin mor som var alkoholiker.

Helt til hun m�tte en sykepleier som faktisk holdt henne i h�nden, klemte henne, trygget og passet p� henne. Hun ble skrevet ut mye tidligere enn planlagt og forventet, og hun har ikke v�rt innlagt siden.

Dette er 3 �r siden, og hun er n� i jobb 50%.

Ofte skal det lite til � m�te mennesker der de er tenker jeg. Og det er en �rsak for alt.

Kanskje den moren sier: "du bryr deg ikke om meg" for � komme datteren/s�nnen i forkj�pet. At hun er redd for � bli avvist?

Jeg vet ikke jeg alts�, bare noen tanker om slik jeg ser det.

Tror ogs� ,desverre, at "svakhet" har blitt et skjellsord i den vestlige verden, og at fokuset p� "det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det" er utbredt.

Man skal ivareta de som ikke mestrer. Syns jeg:)

elinsynnove

23.feb.2012 kl.10:27

Annabella: Det er veldig fine innspill du kommer med, synes jeg. Hele poenget med � skrive blogg om tema som ber�rer alvorlige ting er ikke at man skal "demonstrere" at man "har rett", men � �pne for dialog og diskusjon. En sak har alltid flere sider, dimensjoner - ogs� denne. Jeg uttrykker meg alltid litt bombastisk, men evner heldigvis � ta innover meg konstruktive innspill - takk for dette, Annabella. Viktig � ta med seg:)

-Annabella-

23.feb.2012 kl.11:00

Utrykker meg direkte jeg og, og kan fort misforst�es:)

Takk for en fin dialog:)

gamle ugle

23.feb.2012 kl.17:23

Jeg tenker at jeg vil v�re veldig forsiktig med � stemple andre som noen som spiller offer eller martyr. Selv denne historien som du forteller her i kommentarfeltet, ja den kan ha sider som vi ikke aner.

Tenker ogs� at opplevelsen av at andre spiller offerroller ikke er annet enn den opplevende personens opplevelser. Det er noe jeg ser og tolker, hvis jeg betegner noen som spillende offer, det handler om meg det.

Derfor, best � avgrense seg selv, ved � ikke stemple mennesker som verken den ene eller det andre. Trekke seg unna hvis man ikke t�ler de s�kalt offerspillende, som jeg slett ikke er sikkert p� at finnes, for � v�re �rlig.

Kommer man selv i vanskelige situasjoner erfarer man at det er mye omverden ikke ser og vet.

elinsynnove

23.feb.2012 kl.17:50

gamle ugle: Ja, du fanger inn et viktig poeng i det at alle skaper sin egen opplevelsesverden. Det handler ikke om stempling av andre, heller ikke avgrensning av seg selv, men et noe komplisert og nyansert bilde av min oppfattelse og andres oppfattelse. Hvem har rett? Finnes det noe fasit? Men � avfeie at det finnes offerspillende mennesker i samfunnet, det er naivt - selv for en gammel ugle:) Hva som ligger bak trangen til � ta martyrrollen er kanskje en mer interessant diskusjon.

gamle ugle

23.feb.2012 kl.18:08

Det handler ikke om � ha rett, men om � forholde seg som subjekt til andre mennesker, som de subjektene de er. Dette handler heller ikke om naivitet, jeg m� nok avvise din stempling av gamle ugler som naive. Gamle ugler har sine livserfaringer.

Det handler for meg om en slags ydmykhet for at det er mye en ikke forst�r. Synes faktisk det er altfor mye stempling av mennesker, for mye klaging over andres klaging, for � si det s�nn. Det synes jeg forpester. Rammer de som har nok � b�re fra f�r, gj�r det ogs�, ikke rent sjelden heller, synes jeg.

Hvordan man forholder seg til andre mennesker v�rem�ter og smerter, ikke minst, det er noe helt annet. Her kommer selvavgrensning inn. Men ikke stempling.

elinsynnove